IT året 2026 – AI boble, priseksplosjon og strategisk IT

AI-boblen som kan sprekke

Til tross for store investeringer og en enorm etterspørsel er det få selskaper som klarer å tjene penger på teknologien. Verken Microsoft, Meta eller Google har klart å gjøre reell profitt av produktene sine enda.

Eller som OpenAI-sjef Sam Altman skrev på X:
«Dette er ren galskap. Vi taper penger på Pro-abonnement! Folk bruker det mye mer enn vi forventet.»

Selskapets største kostnad skyldes all datakraft som kreves for å kjøre ChatGPT. Det betyr enorme investeringer i datasenter og kolossale mengder strøm.

Ifølge MIT (Massachusetts Institute of Technology), kan datasentre stå for opptil 21 prosent av det globale energiforbruket innen 2030.

–  Kostnadene for datakraft og energi er altså enorme. Hvis ikke teknologien leverer tilsvarende avkastning, kan markedet korrigere seg dramatisk med AI-boblen som sprekker, fortsetter Tommy.

Jamie Dimon, sjef for USAs største bank, sier han er «langt mer bekymret enn andre» for en alvorlig markedskorreksjon, som han mener kan komme innen seks måneder til to år.

Prisen på hardware skyter til himmels

– En annen direkte konsekvens av AI-bølgen er at hardware har blitt drastisk dyrere. Spesielt minnebrikker og RAM har hatt en priseksplosjon med utrolige 500 % økning siden slutten av oktober.

Grunnen er at de store hardware-selskapene prioriterer å levere til AI-selskapene og ikke forbrukerne. Konsekvensen for deg som bedrift er at kostnaden for å kjøpe selv en enkel PC øker, fordi byggesteinene (minne, lagring, GPU) blir dyrere.

– Ellers vil det påvirke all ny hardware som har minnebrikker, til eksempel mobiltelefoner, servere, ja, til og med biler.

Budsjettene for hardware i 2026 bør med andre ord justeres i forhold til dette. Til eksempel kan en PC som tidligere kostet 15.000 KR nå koste minst 20.000 KR.

Skjermbilde: Prisstigningen til minnebrikker (RAM) på Prisjakt.no

Manglende kontroll på kostnader i skyen

Og apropos kostnader; i en fersk undersøkelse rapporteres det at annenhver IT-leder i Norge har opplevd uforberedte svingninger i skykostnadene sine. Denne uforutsigbarheten har gjort at flere bedrifter nå vurderer å flytte infrastrukturen helt eller delvis på bakken igjen, for å få bedre kontroll.

– Helt siden Microsoft lanserte Azure i 2010, har det vært «mainstream» å flytte så mye som mulig av IT-løsningen sin opp i skyen. Derfor er denne nye trenden fasinerende.

I tillegg til kostnadskontroll, kan ønsket om å ha dataen sin lagret på norsk jord spille inn.

– 2026 kan rett og slett bli året der flere norske bedrifter flytter infrastrukturen sin «hjem» igjen.

AI Act versus GDPR

2026 blir også et spennende år for personvern. EUs AI Act introduserer nye krav til bruk av kunstig intelligens, men det er fortsatt uklart hvordan dette skal harmonisere med personvernreguleringen GDPR.

– Mange mener at AI Act ikke henger på greip med dagens personvernregler, og det er diskusjoner om GDPR kan bli «kastet ut vinduet» i møte med nye AI-krav.

Ingenting er avgjort enda, men det blir interessant å se hvordan både EU og alle land som må håndheve kravene vil håndtere det.

Strategisk IT: Fra støttefunksjon til konkurransefortrinn

Summerer vi opp spådommene til Tommy, er det lett å tenke at 2026 blir et turbulent IT-år. Det mener IT-orakelet selv er vel pessimistisk.

– De siste årene har IT gått fra å være sett på som en støttefunksjon, til å bli en ekte driver for forretningsutvikling og vekst.

Bedrifter som virkelig får et konkurransefortrinn i 2026, er de som klarer å skape verdi gjennom IT, enten det gjelder AI, automatisering eller IT-sikkerhet.